
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettsiden til National Preparedness Commission den 25. juni 2026.
--------------------
Det sies ofte at man ikke vet hva man har før det er borte – og det finnes få bedre eksempler på dette enn det terrestriske TV-nettet. Hvis Storbritannia skulle miste internettforbindelsen og mobilnettene under en nasjonal krise, hvilket kommunikasjonssystem ville da fortsatt nå ut til nesten alle husstander?
Denne uken publiserte den britiske regjeringen sin grønnbok om medier, der de legger frem sin tilnærming til langsiktig bærekraft for Storbritannias informasjonsøkosystem og allmennkringkasting. Selv om den fremmer debatten om fremtidens TV-distribusjon, gir den utilstrekkelig vekt til den terrestriske infrastrukturens betydning for beredskap og dens bredere strategiske viktighet utover forbrukernes TV-titting.
Grønnboken fokuserer tungt på endrede seervaner, veksten i strømmetjenester på nett, spektrumeffektivitet og den langsiktige fremtiden for terrestrisk TV, mer kjent som Freeview eller digitalt terrestrisk TV (DTT).
Dette er viktige spørsmål, men de reflekterer ikke det fulle strategiske bildet. Spesielt beredskapsfunksjonen til den terrestriske kringkastingsinfrastrukturen – og dens rolle utover TV – forblir underutviklet.
Terrestrisk TV er mer enn bare en måte å se på TV på. Det er et robust «én-til-mange»-kommunikasjonssystem med tilnærmet universell dekning, som opererer uavhengig av forbrukernes bredbånds- og mobildatanett. Mens den politiske debatten har fokusert på «pull»-basert forbruk, ligger dens strategiske verdi for staten like mye i evnen til å «pushe» pålitelig informasjon til hele befolkningen. Det bredere terrestriske nettverket støtter også nasjonale og lokale radiotjenester, samt kommunikasjon som brukes av nødetater, offentlige etater, mobiloperatører, transportsystemer og forsyningsselskaper.
Likevel, siden den tidligere kringkastingssjefen i BBC første gang foreslo å avvikle terrestrisk TV i 2022, har debatten primært blitt rammet inn som et spørsmål om kringkastingspolitikk.
Grønnboken skisserer to mulige fremtider: å forlenge terrestrisk TV frem til midten av 2040-tallet eller å slå det helt av innen 2034. Det sentrale spørsmålet er ikke om teknologien vil utvikle seg eller om seervanene vil endre seg – begge deler er uunngåelig. Spørsmålet er om grønnboken fullt ut reflekterer rollen denne nasjonalt distribuerte kommunikasjonskapasiteten spiller i Storbritannias beredskaps- og nasjonale sikkerhetsøkosystem.
Et endret risikobilde
Ved første øyekast kan kringkastingspolitikk virke langt unna nasjonal sikkerhet. I virkeligheten dreier det seg om fremtiden til en nasjonalt distribuert kommunikasjonsplattform som er unikt utformet for å fortsette å fungere når andre systemer svikter.
Dette er ikke en teoretisk bekymring. Det strategiske miljøet Storbritannia står overfor har endret seg betydelig de siste årene.
Russlands invasjon av Ukraina har forsterket den sentrale betydningen av kommunikasjonsinfrastruktur under kriser, samtidig som den har demonstrert sårbarheten for forstyrrelser, innblanding og angrep. Over hele Europa har hendelser med GPS-jamming og «spoofing» blitt stadig vanligere, noe som påvirker sivil luftfart, maritim navigasjon og kritisk infrastruktur. Samtidig fortsetter cyberangrep mot myndigheter, energiinfrastruktur og store britiske bedrifter – inkludert M&S og Jaguar Land Rover – å øke i både frekvens og sofistikering.
Vårt endrede risikobilde understreker behovet for at myndighetene kan kommunisere effektivt med offentligheten når normale forhold ikke lenger gjelder. Storbritannias beredskapsrammeverk hviler på premisset om at offentligheten – i en krise – må varsles raskt og holdes pålitelig informert. Dette prinsippet er forankret i Civil Contingencies Act fra 2004 og reflekteres i lokale beredskapsfora over hele landet.
Covid-19-pandemien demonstrerte viktigheten av denne kapasiteten i praksis. Under den første nasjonale nedstengningen i mars 2020 så mer enn 27 millioner mennesker statsministerens TV-sendte tale, noe som gjorde den til en av de mest sette sendingene i moderne britisk historie.
Likevel er dette endrede risikobildet bare delvis reflektert i grønnbokens vurdering av fremtidig kommunikasjonsinfrastruktur.
Delt infrastruktur og økende risiko
Det mye omtalte strømbruddet på den iberiske halvøy i 2025 viste hvilken umiddelbar innvirkning strømbrudd kan ha på telekommunikasjon og internettjenester, der mobilforbindelser og datanettverk ble alvorlig svekket. Nærmere hjemme viste brannen ved Heathrow-transformatorstasjonen hvordan svikt på ett område raskt kan forplante seg til andre når systemer deler felles strømforsyning og digitale avhengigheter.
Satellittbaserte posisjons- og tidssystemer utgjør en annen risiko. Analyser fra britiske myndigheter har anslått at bare 24 timer med forstyrrelser i globale navigasjonssatellittsystemer (GNSS) kan koste britisk økonomi 1,4 milliarder pund, ettersom telekommunikasjonsnettverk, finansielle systemer og energiinfrastruktur alle er avhengige av tidssignaler fra satellitter.
Problemet er ikke bare om enkeltsystemer er robuste, men om for mange kritiske funksjoner er avhengige av de samme underliggende teknologiene. Etter hvert som sammenkoblingen øker, øker også risikoen for korrelert svikt.
Dette reiser et fundamentalt spørsmål: Når alt annet svikter, hvilke kommunikasjonsplattformer er fortsatt i stand til å fungere på nasjonalt nivå?
Robustheten til eksisterende kringkastingsoverføring
Det britiske bakkenettet for kringkasting når ut til omtrent 98,5 % av husholdningene via rundt 1 400 sendesteder. Det opererer uavhengig av bredbånds- og mobildatanettverk for forbrukere og distribuerer identisk informasjon samtidig. Utover bakkesendt TV støtter det bredere nettverket DAB- og FM-radiotjenester, kommunikasjon som brukes av over 300 beredskaps- og offentlige organisasjoner, mobiloperatører, transportsystemer, offentlige tjenester og smarte forsyningsnett.
Selv om grønnboken i begrenset grad refererer til radioens rolle i beredskap, overser den i stor grad det bredere økosystemet som støttes av bakkeinfrastrukturen – inkludert nødetater, forsyningsselskaper, transportsystemer og andre kritiske nasjonale funksjoner. Denne utelatelsen risikerer å underdrive både omfanget av avhengigheten av denne infrastrukturen og ringvirkningene av en for tidlig nedstengning av det digitale bakkenettet (DTT).
Nettverkets en-til-mange-arkitektur unngår overbelastning når publikum øker, og gir tilnærmet universell dekning uten avhengighet av abonnementer, bredbånd i hjemmet eller tilgang til mobildata. Mange sendesteder har også reserveløsninger for strøm, noe som muliggjør fortsatt formidling av kritisk informasjon under forstyrrelser.
Nettverkets egenskaper for robusthet strekker seg utover rekkevidde og skala. Det er en kjernekomponent i et integrert beredskapssystem. Nødvarsler gir rask innledende advarsel, mens kringkasting sørger for vedvarende kommunikasjon, kontekst og lokalt relevante oppdateringer over lengre perioder. Sammen støtter de hele syklusen for varsling og informasjon.
Viktigst av alt er at disse egenskapene understøttes av beredskapstiltak, inkludert kontinuitetsplanlegging, reservestrøm og operasjonell pålitelighet. Disse egenskapene gjør ikke kringkastingsinfrastruktur overlegen andre former for kommunikasjon, men de gir et distinkt og utfyllende sett med egenskaper som forbedrer den generelle systemrobustheten.
Kringkastingsinfrastruktur og risikoen for redusert kommunikasjonsmangfold
En overgang fra kringkasting til fullstendig IP-basert internettdistribusjon vil øke avhengigheten av nettverk som deler felles krav til strøm, tilkobling, rutere, aksessnett og datainfrastruktur. Dette betyr ikke at en langsiktig overgang i seg selv er feil. Det betyr imidlertid at konsekvensene for robustheten krever en eksplisitt vurdering, og at Storbritannia bør unngå å gå for tidlig over til en modell som introduserer unngåelig systemisk risiko.
IP-strømming er stort sett pålitelig under normale forhold, men den er avhengig av bredbånds- eller datatilkobling, fungerende rutere, stabil strømforsyning og robuste nettverk. Dens robusthet under omfattende forstyrrelser har ikke blitt offentlig dokumentert.
Enhver teknologisk overgang som påvirker universell kommunikasjon, må inkludere en formell vurdering av robusthet. Beslutninger om å avvikle det bakkesendte TV-nettet bør ikke tas uten en klar vurdering av konsekvensene for nasjonal beredskap, nødkommunikasjon samt offentlig varsling og informasjon.
Dette er spesielt viktig fordi bakkesendt kringkasting ikke systematisk reflekteres i nasjonal beredskapsplanlegging, et gap som også er tydelig i grønnbokens behandling av saken. Det er noe man i praksis er avhengig av – for eksempel gjennom rådene om å «gå inn, holde seg inne, skru på» – men det er ikke konsekvent forankret i nasjonale risikovurderinger, planleggingsforutsetninger for kommunikasjonssvikt eller bredere diskusjoner om kritisk nasjonal infrastruktur.
Anbefalinger
Mediegrønnboken belyser en viktig debatt, men adresserer ikke fullt ut konsekvensene for robustheten ved valgene den legger frem. Dette gapet må nå tettes. For å styrke nasjonal beredskap og sikre langsiktig bærekraft i det britiske informasjonsøkosystemet, er følgende tiltak nødvendige:
1. Forleng bakkesendt TV frem til 2044
Å forlenge bakkesendt TV til 2044 sikrer universell tilgang til pålitelig informasjon, bevarer mangfoldet i det britiske kommunikasjonsøkosystemet og gjør det mulig å vurdere den fulle verdien av bakkenettet for forsvar, sikkerhet og suverenitet på en skikkelig måte.
2. Formell anerkjennelse og utnyttelse i nasjonal beredskapsdoktrine
Cabinet Office bør sikre at kringkasting via bakkenettet eksplisitt inkluderes i planlegging av kommunikasjonsberedskap og i vurderinger i den nasjonale risikovurderingen. Dette bør inkludere en tydelig vurdering av hvordan denne infrastrukturen fullt ut kan utnyttes for å støtte bredere beredskapsmål på tvers av offentlige tjenester.
3. Beredskapsvurdering for endringer i kommunikasjon
Department for Culture, Media and Sport bør, med innspill fra Ofcom, kreve beredskapsvurderinger ved enhver vesentlig reduksjon i kapasiteten til infrastrukturen for kringkasting via bakkenettet.
4. Samordning med strategi for posisjonering, navigasjon og tid (PNT)
Gitt den økonomiske risikoen knyttet til forstyrrelser i GNSS, bør myndighetene undersøke om nasjonalt distribuert og geografisk strategisk infrastruktur på bakken kan støtte en reserveløsning for tidssynkronisering eller et nasjonalt eLORAN-system.